WAVVES (US)
Tre-enigheten (live) i Wavves verden består av mishandling av grønne saker (ikke grønnsaker), skating, spritdrekking i parken, pizza og sterk kaloriholdig milkshake; en amerikansk coctail som går ned på høygir. Hvorvidt dette utgjør essensen for det musikalske perspektivet skal være usagt, men låtene speiler den løsslupne mentaliteten.
Å begrave melodier i lag av vreng er ikke noe nytt i rock'n roll. The Velvet Underground var pionerer på 60-tallet, punkrockerne gjorde det av pur nødvendighet på sytti-tallet, Jesus and Mary Chain gjorde gjennoppdagelsen på åtti-tallet. My Bloody Valentine perfeksjonerte trikset på nitti-tallet.
Den siste utgaven av denne stolte tradisjonen er for det meste sentrert rundt Vestkysten og the smell Scene i L.A. En rekke band slipper for tiden album tunge av gitarvasket vreng som krysses med perfekte popmelodier, naturlig nok ingen nyoppfinnelse, men Wavves bidrar til en interessant evolusjon.

På samme utpust som No Age, Times New Viking, Japhanther og annen morsom shitgaze, uten direkte sammenligning, meier dette ettmanns-prosjektet (pluss to medlemmer live) ned det meste på sin vei. Det er så mye buzz og snakkis om Williams at 22-åring har fått sin egen online blogg. En mystiske aura hviler rundt navnet Wavves (hvorfor to v-er, jau, folk lurer på det meste gitt), og ivrige bloggere lanserer stadige nye konspirasjonsteorier.
Wavves andre album "Wavvves" er utgitt på Fat Possum (RL, Burnside, Fiery Furnaces og Dinosaur JR).
Wavves projiserer på en sint og støyfylt lydvegg hvor de mange og ulike, iblant sublime temaer om hvorledes ungdomsgenerasjonen tvinges inn i A4-tilværelsen har en prominent plass. At vi som er over tretti og hater jobben vår glatt kan synge med av full hals og kjenne den samme hverdagsfrustrasjonen som Nathan Williams selv føler er et absolutt bonus!. For når det kommer til punkpop er det sterke følelser det koker ned til.
"On record the tracks are a barrage of Sonic Youthesque noise, behind which lurk poppy chord progressions and the same hint of a (surf) party suggested by The Soft Pack or Vivian Girls. Live, those poppy guitars are more on the surface".- clashmusic.com
"Wavves' no-fi bent has been compared to No Age's. But while those guys tend to reach far outside of their own feedback for spaces more expansive, Wavves' music feels more insular, self-contained, and unsettling. These aren't shouts from a house party, but from a solitary bedroom. And Wavvves ' outbursts are often tempered and sandwiched between clipped electronics (opener "Rainbow Everywhere" and "Goth Girls") or experimental noise ("Killer Punx, Scary Demons") that help congeal the album as a whole."
- Pitchfork Media
"His melodies suit that sunny California atmosphere perfectly, the lo-fi grain of the recording matches the lo-res grain of the photo, and the whole thing is done with the chill attitude that old-school skateboards and homemade ramps would suggest."
- NME
http://www.youtube.com/watch?v=lt6imgDYoTg
http://www.youtube.com/watch?v=zF0kL5ySZR8&feature=related
Les intervju på:
http://www.prefixmag.com/features/wavves/interview-at-nme-awards-video/26971/
http://www.myspace.com/wavves